I dag vil folk gjerne designa sjølve, og heller skilja seg ut enn å vera ein del av eit fellesskap. Kva skjer dem den kollektive stadsidentiteten då?

I dag vil folk gjerne designa sjølve, og heller skilja seg ut enn å vera ein del av eit fellesskap. Kva skjer med den kollektive stadsidentiteten då? På tampen av 2006 utropte Time Magazine DEG (YOU) til årets person og vinnar av Informasjonsalderen. Eit val dei mellom anna grunngav slik: «But look at 2006 through a different lens and you’ll see another story, one that isn’t about conflict or great men. It’s a story about community and collaboration on a scale never seen before. It’s about the cosmic compendium of knowledge Wikipedia and the million-channel people’s network YouTube and the online metropolis MySpace. It’s about the many wrestling power from the few and helping one another for nothing and how that will not only change the world, but also change the way the world changes».

Designar-rolla endrar seg som følgje av ny teknologi og at forbrukaren får stadig meir makt. I følgje amerikanaren Richard Florida er det dei kreative byane som vert vinnarar i framtida (Florida, 2004), mens danske Flemming Madsen i Kultur & Kommunikasjon slår fast at folk i større grad vil designa sjølve, og at designaren si rolle difor er i endring². Folk er dessutan individualistar som heller vil skilja seg ut, enn å vera ein del av eit fellesskap, og nokre driv med personleg merkevarebygging. Samtidig er kommunale og regionale grenser i endring, ikkje berre fysisk, men som ein konsekvens av utvikling og utbreiing av ny kommunikasjonsteknologi og at folk vert stadig meir mobile. Identitetsprosjekt for stader som vil engasjera må difor både involvera og gje innbyggjarane individuelle val og reell påverknadskraft.

Notar:
(2) Foredrag med Flemming Matsen, Kultur & Kommunkasjon, Norheimsund, 02.11.2006.

Referansar:
Time Magazine, 25. desember 2006 / 1. januar 2007.
Florida, Richard. The rise of the creative class (2004).